Historiske Bagamoyo, Tanzania

• Posted on november 17, 2010
• by Olav Holten
• in - Hvor?
• No Comments.

TaNo og Moyo Mmojas aktiviteter finner sted i den historiske landsbyen Bagamoyo, langs kysten av Tanzania, ca 70 km nord for storbyen Dar es Salaam.

Les den rike skildringen av Bagamoyo, skrevet av Ragnhild Sørumgård som gjestet Moyo Mmoja Guesthouse i et halvår 2008 i forbindelse med feltarbeid i Sosialantropologi:

«Bagamoyo ligger vakkert til på den tanzanianske kysten. Det Indiske hav strekker seg ut som et turkist teppe fra den hvite stranden, og om natten kan man noen ganger se lysene fra Zanzibar i det fjerne. Den rike naturen er fantastisk, stranda og havet, mangroveskogene fylt med liv, de grøne tonene av innlandet med sin store variasjon av trær og planter, og elvene som renner gjennom de omkringliggende områdene. Denne utrolige rikdom av naturen er blandet med menneskelig aktivitet i mange former. Hver morgen legger fiskerne ut på sjøen i sine lange og smale trebåter og setter kursen mot det store havet. Noen ganger kan de være ute på sjøen hele natten.

Havet er av enestående verdi for området, og gaver fra havet har alltid vært en kilde til overlevelse langs kysten, både gjennom fiske og handel. Når fiskerne kommer tilbake med dagens fangst, åpnes det store og livlige fisketorget. Noen mennesker jobber i små, åpne boder hvor de koker og selger fisk. Du kan høre forhandlinger og høylytte samtaler mellom selgere og kunder, og mellom venner og kolleger. Mange barn arbeider på fisketorget, gjør flere oppgaver som bistår fiskerne. Lukten av fisk er blandet med lukten av fiske- innmat som råtner i sola og røyken fra matlagingskjeler – en lukt som sikkert tar litt tid å bli vant til.
Fiskerne er ikke ferdige for den dagen da de bringer fisken til land. Garn må bøtes. Noen av garnene er gigantiske, og det tar mangfoldige kvadratmeter av stranden for å legge det helt ut. Båtene må også ettersees og du kan se ulike reparasjonsarbeider som utføres mens du går langs stranden. Kvinner og barn samler skjell og tang når fjæra avslører hundrevis av meter med sjøbunn.

En annen gruppe mennesker som vet å gjøre bruk av stranden er guttene som selger kunsthåndverk til turister. Mange av disse gutter og unge menn er, eller har vært, gatebarn. Noen oppholder seg i området i nærheten av stranden hele tiden, også om natten. Den kunst som de selger har de enten laget selv, eller de selger den på vegne av venner eller på oppdrag for lokale kunstnere. I sesongen klarer de å leve av dette, men når regntiden begynner blir situasjonen vanskelig. Mange av disse guttene refererer ofte til sitt liv som et «ghetto liv». De sier at situasjonen «er hva det er», og de må gjøre det beste med det de har fått her i livet.

Borte fra stranden finner du sentrum av byen. Sentrum er ganske lite og gatene preges av mye folk. Trafikken er tidvis kaotisk; det er lastebiler, busser, biler og motorsykler, sykler, og folk som trekker to-hjuls vogner med tunge lass. Kvinner bærer mengder av varer på hodet, barn løper over eller går langs veien, kyllinger og geiter leter etter mat, folk roper, horn tuter og hjul knirker.

Matvarepriser er et mye diskutert tema i Bagamoyo. Prisene har gått dramatisk opp de siste årene. Et eksempel er prisen på bønner som har økt med nesten 200% de siste tre årene. Situasjonen gjør folks liv vanskelig og oppgaven med å sikre tilstrekkelig med matvarer for husholdningen tar mye krefter og skaper bekymringer i hverdagen. Mange husholdninger får ikke endene til å møtes, og de må stole på familie og naboer om hjelp, og mange mennesker lever på ett eller kanskje to simple måltider om dagen. Ifølge United Republic of Tanzania Poverty og Human Development Report (2005) lever 40% av befolkningen i distriktet i Bagamoyo under fattigdomsgrensen. Fattigdomsgrensen i Tanzania er satt til US $ 0.267. Så mange av barna man ser i Bagamoyo synes å være mer eller mindre feil- og/eller underernærte.
Områdene rundt sentrum er mindre travle. Disse består av grusveier og for det meste leirehus, noen boder som selger frukt og grønnsaker, mat-serverings boder, og folk utfører sine daglige rutiner.

Mens Bagamoyo by har en befolkning på ca 30.000, dekker Bagamoyo District et område på nesten 9000 kvadratkilometer (Jerman, 1997), og har en befolkning på mer enn 265 500 i henhold til distriktsmyndighetene. Jordbruk er den viktigste inntektskilden for folk i distriktet. De fleste mennesker lever på selvbergings- jordbruk, og få har sikker tilgang til kontanter.

Byen Bagamoyo er historisk kjent som en kulturell møteplass i Øst-Afrika. Slavehandel mellom Afrika og den arabiske verden hadde sine viktigste knutepunkt her . Slavene ble fanget i innlandet av afrika, transportert til Bagamoyo, og deretter fraktet til Zanzibar for å bli eksportert til ulike destinasjoner derfra. Som besøkende kan du lese om historien til slavehandelen i museet ved den katolske misjonsstasjonen i Bagamoyo . Denne tidligere så storslåtte misjonsstasjonen består av en stor kirke, et museum, høyskole og et privat sykehus.

Denne misjonsstasjonen har fått æren for å avskaffelse slavehandelen tidlig i det 20. århundre, og den hjalp rømte og frigitte slaver. Selv om den har hatt en viktig rolle på dette området, er de fleste i Bagamoyo muslimer. Blandingen av religioner, samt blanding av etnisitet, er et resultat ikke bare av handelsvirksomheten i området, men også av Ujamaa-prosjektet (Ujamaa – familiebånd/sosialisme) til den første uavhengige regjeringen i Tanzania. Spør man om manglende fokus på etnisitet i Bagamoyo vil folk vanligvis fortelle om Baba wa taifa, Landsfaderen, Julius Nyerere. De sier at Nyerere klarte å skape en følelse av enhet i folket, og en ideologi om at alle er likeverdige. Ingen ble gitt noen fordeler eller problemer i henhold til etniske kategorier. Alle måtte lære swahili, slik at det ville være mulig for alle å kommunisere på et språk.

Det finnes også noen få bygninger fra kolonitiden. De ble reist av den tyske koloniadministrasjonen, men overlatt til den britiske koloniadministrasjonen etter at Tyskland mistet sine kolonier som følge av første verdenskrig. Mange av bygningene er i ferd med å restaureres, men mange er i dårlig stand og delvis kollapset.

Ett av de eldste hotellene, som ikke er i drift for tiden, men bygget av en tysker, er faktisk bygd rundt galgen hvor koloniale «mestere» brukte å henge «ulydige individer». Like ved dette hotellet ligger også en tysk kirkegård, med ca 20 gravminner som forteller om unge koloniale soldater drept i kamp, middelaldrende koloniadministratorer, og vitner om et par barn og kvinner som døde av sykdommer.» (Oversatt fra engelsk, bilder: TaNo og Ingrid Forfang)

Denne teksten er hentet fra «Materiality, Structures and Ideology – Poor and Orphaned Children’s Lifesituations in the Bagamoyo District in Tanzania» (2009) av Ragnhild Sørumgård. Dette er en omfattende og svært godt vurdert masteroppgave i Sosialantropologi gjort ved Universitetet i Oslo.