-
TaNo i «Sånn er livet» på P2
I «Sånn er livet» på Nrk P2, 1 desember 2010, kommenterte daglig leder i TaNo, Olav Holten, den økende trenden av «frivillighetsturisme» til utviklingsland som Tanzania.Det er særlig grunn til å stille spørsmålstegn ved at mange blir forledet til å tro de gjør en liten forskjell her i verden ved å jobbe som frivillig noen uker på et barnehjem – for så å forlate de barna som kanskje har knyttet seg til dem. Barn som i sitt hittil korte liv har opplevd å bli forlatt av sine foresatte og andre voksenpersoner både en og to ganger allerede. Faren er blant annet at disse barna i hele tatt kan få vanskeligheter med å knytte seg til andre personer i oppvekst og voksenliv, når disse viser tendensen til en dag å forlate dem.
Siden det meste av denne type frivillighet ikke krever mye utdannelse eller spesiell kompetanse, utfordrer det mulighetene for mange av lokalebefolkningen å få seg en jobb. Den unge og – i f.eks. tanzaniansk kontekst – velstående frivillige bringer med seg gratis arbeidskraft, gjerne mye penger og stiller kanskje ikke krav til
arbeidsplassens langsiktige forhold for de ansatte. Det er derfor grunn til å stille spørsmålstegn ved om f.eks. en skole skal basere seg på frivillige 20-åringer som ønsker å «oppleve verden» – som «lærerere» fremfor lærerutdannede folk i det aktuelle samfunnet.Det sier i hvert fall noe om den ekstremt skjeve fordelingen av goder som finnes i verden når europeere og nord-amerikanere er villige til å betale svært store summer penger for å kunne få gjøre en jobb som kunne vært gjort av lokalt ansatte – som nettopp ønsker seg en jobb for å kunne brødfø seg selv og sine.
En måneds kommersielt arrangert frivillig arbeid koster gjerne den reisende dobbelt eller tredobbelt så mye som et enkelt, jordnært og minst like innholdsrikt opphold på det samme stedet – og da går kun en liten del av disse pengene til lokalsamfunnet. Det aller meste går til reisearrangørene i europa/nord-amerika og de som organiserer frivillighetsturistene lokalt.
Selvfølgelig skal alt engasjement for verdens vanskeligstilte verdsettes, men ens ønsker om å bistå vanskeligstilte kan ha flere sider enn man først tror. – Og man bør alltid stille seg spørsmålet om hvem ens frivillige innsats virkelig gavner.
Følg denne linken til Nrk P2 «Sånn er livet» og klikk deg inn på programmet for 1/12.2010
Følg denne linken til artikkelen «AIDS orphans tourism» som det vises til i programmet
Diskuter eller kommenter gjerne denne saken nedenfor. Seriøse kommentarer vil besvares. Useriøse slettes.
Hei:) Jeg må si at det er en helt fantastisk jobb dere gjør, både for barna og lokalsamfunnet. Jeg må også si at jeg kunne ikke vært mer enig når det gjelder hvilke behov utsatte barn har! Det er jo de lokale/ansatte som skal fungere som omsorgs-og tilknytningspersoner. Når det gjelder forskningsrapporten til Richter og Norman, avgrenser de forskningen fra å handle om frivillig arbeid generelt sett. Jeg synes dette er viktig å få frem, for å få et mer nyansert bilde av frivillig arbeid. Jeg ønsker dere lykke til videre med et flott stykke bistandsarbeid:) Mvh Liv Unni Sødem
Hei!
Fikk med meg siste del av programmet og jeg er helt enig med deg Olav. Jeg tror nok de fleste av disse ungdommene har et oppriktig ønske om å hjelpe, i tillegg til reiselyst, men at de ikke tenker over disse konsekvensene som du nevner. Desto viktigere at dere går ut og opplyser oss som ikke tenker så langt. Men arrangørene av slike reiser burde vite bedre. De tenker sannsynligvis mest på egen profitt.
Stå på – utrolig hva dere har fått til, på ærlig og realt vis. God jul til dere alle.
Hilsen Wenche
(Skavberg Farestveit)
Hei Liv Unni!
Takk for innlegg med vennlige ord på vår nye nettside! Du har rett i at Richter og Norman, i artikkelen «AIDS orphan tourism: A threat to young children in residential care» avgrenser seg til frivillig arbeidt generellt sett, og i stedet fokuserer på barn i organisert omsorg. Min kjepphest går i hovedsak også på akkurat dette – samt at jeg ser visse problemer som oppstår ved frivillig arbeid på f.eks skoler hvor de frivillige ikke har de kunnskaper som burde være grunnlegende for å være lærer i den for dem nye kulturen de befinner seg i for noen uker. I tillegg er det verdt å stille spørsmålstegn ved frivilig arbeid som arter seg litt som en ferie, – og som kunne vært lønnsarbeid for lokalbefolkningen. Jeg sier ikke at det alltid er galt å være frivillig i utviklingsland, men jeg ønsker gjøre oppmerksom på at det er en rekke problemstillinger som reiser seg med hensyn til dette.
Hei Wenche!
Takk for gode ord. Du kjenner jo godt til vårt arbeid 🙂
Denn nisjen i reiseindustrien kommer nok til å øke fremover – og forhåpentligvis vil det også reises flere og flere spørsmålstegn ved sider av den. Jeg skal i hvert fall følge med på dette 🙂