-
Tanzania 50 år!
Desember 2011 – 50 år siden Tanzanias begynnelse som selvstendig stat.9. desember i år feiret Tanzania sine første 50 år som selvstendig afrikansk stat.
På denne datoen i 1961 ble fastlandsdelen av det nåværende Tanzania uavhengig av den tidligere kolonimakten Storbritannia. De hadde på sin side tatt over territoriet av det daværende ”protektoratet” Tyske Øst Afrika (1884 – 1918) fra tyskerne etter første verdenskrig.
– Illustrasjonen over viser Tanzania i flaggets farger. ”Zanzibar” viser oftest til den største av de tre øyene til høyere, men inkluderer også øya Pemba ovenfor. Nord i Tanzania folder fastlandet seg rundt halve Victoriasjøen.
Det er fastlandet Tanganyika som har vært en selvstendig stat i 50 år nå. I desember 1963 ble også den lille, men for Øst Afrika svært betydningsfulle øygruppen Zanzibar frigjort fra britene. Etter en stor oppstand mot sultanen gikk Zanzibar inn i en union med fastlandet i april 1964. Da oppsto også navnet Tanzania, som viser til nettopp sammenslåingen av TANganyika og ZANzibar. Zanzibar har i alle år holdt fast på et sterkt indre selvstyre.
Julius Nyerere – Tanzanias første president. Frigjøringsdagen 9 desember 1961.
”Landsfaderen” Julius Nyerere (1922 – 1999) var Tanzanias første president. Han var en av kun to fra Tanganyika som tidlig på 60-tallet hadde universitets- utdannelse og han holdt presidentembetet fra frigjør- ingen i 1961 til han trakk seg i 1985. han går enda under tilnavnet Mwalimu – læreren – både fordi han hadde jobbet som lærer før han ble president og fordi man opplevde han som den store lærermesteren for folket når det gjaldt den nye tid de som eget land sto ovenfor.
«Landsfaderen » Julius Nyerere
Julius Nyerere formulerte det grunn- leggende konseptet Ujamaa for den politikk han etter hvert utviklet for Tanzania. Dette var i hovedsak en forening av den tidens moderne sosialisme og den kollektive identitet han mente var fremtredende og bevaringsverdig i den tradisjonelle østafrikanske landsbyorganiseringen. Ujamaa kan oversettes til noe slik som familiebånd og mener å vise til det som binder folk sammen i fellesskap i landsbyene.
Nyerere vektla en visjon om at Tanzania skulle bli selvhjulpne i den forstand at man skulle se seg fornøyd med det man kunne få til selv, men med litt drahjelp utenlands fra inntil man nådde et tilfredsstillende nivå. Etter 50 år som egen stat er det vel ikke urimelig å stille spørsmålstegn ved om man i de siste 20—30 årene virkelig har satt seg fore å oppfylle denne visjonen. Landet er i positiv utvikling og den økonomiske veksten er definitivt til stede, men landet er fortsatt i stor grad avhengig av bistand fa utlandet.
Det Nyrere kanskje lyktes aller best med var å forene over 120 forskjellige stammer til ett stort folk. I dag er det lite diskriminering med hensyn til stammetilhørighet, slik det ikke har særlig praktisk betydning om man har kristen eller muslimsk bakgrunn. Som en motsetning kan man minne om den ”stammefeiden” som senest oppsto i nabolandet Kenya ved presidentvalget i 2008. Da støttet i hovedsak de to største stammene hver sin kandidat og når det ikke gikk som den ene part ønsket (riktignok med mange beskyldninger om valgfusk) oppsto det store opptøyer på bakgrunn av etnisk tilhørighet.
